Effekter av behandling med testosteron
For mange transmenn og ikke-binære personer er behandling med testosteron sentralt for å kunne lindre kjønnsdysfori og få en kropp som samsvarer med den opplevelsen man har av seg selv. For mange betyr det å ta testosteron i doser som gjør at man får samme testosteronnivå som cismenn, mens det for andre kan være snakk om å ta mindre doser eller kun ta i en kortere periode for å få et mer androgynt utseende. Her skal vi se litt nærmere på hvilke effekter testosteron kan ha på kropp og psyke.
Skjeggvekst og kroppshår
Skjeggvekst og økt hårvekst andre steder på kroppen, slik som på bryst, mage, rumpe, armer, ben og rygg er en vanlig endring ved bruk av testosteron. Både skjeggvekst og annen vekst skjer i mer eller mindre grad. Noen opplever at de får svært mye hårvekst, selv om de i utgangspunktet hadde svært lite, mens andre merker relativt lite endring fra før.
Hårtekstur og type
Mange som tar testosteron opplever at håret får en endret tekstur eller form. Den vanligste endringen er å oppleve at håret blir mindre mykt, striere eller “røffere”. Men noen opplever også større endringer, slik som å å gå fra å ha helt rett hår til å få krøller!
Hårtap og hårfeste
Mange opplever at hårfestet blir høyere og at man får mer viker når man begynner på testosteron. Dette kalles ofte for et “mannlig hårfeste”. Mange opplever også et stort eller fullt tap av hår på hodet over tid, i form av klassisk mannlig hårtap. Dette er ofte knyttet til gener og hvorvidt hårtap i familien er vanlig, samt hvor gammel man er og hvor lenge man går på testosteron.
Det finnes medisiner som kan hindre hårtap, men de fleste av disse hindrer også andre ønskede effekter av testosteron. Noen eldre transmenn som opplever at de har fått de ønskede virkningene av testosteron kan likevel oppleve dette som et godt alternativ.
Fettfordeling og muskelmasse
Testosteron gjør at man over tid får mer muskelmasse og mindre fett i kroppen. Testosteron gjør også at det fettet man har på kroppen gjerne legger seg andre steder, slik som på magen istedet for rundt hofter, rumpe og bryster.
Lukt
Noen opplever at egen kroppslukt endrer seg på testosteron. Det er også vanlig å oppleve at særlig svette og urin har en annen og kraftigere lukt enn tidligere, og dette har forbindelse med hvor høyt testosteronnivå man har.
Hud og acne
Mange som tar testosteron opplever at huden blir mindre myk enn før, at den er ruere eller “røffere” å ta på. En annen vanlig virkning av testosteron er problemer med kviser og acne. Dette gjelder også for personer som ikke hadde slike problemer under sin første pubertet. Det finnes en del preparater som kan brukes mot alvorlig acne, men for mange er dette et problem som vedvarer trass i behandling med medikamenter. Ta kontakt med legen din dersom du opplever plager relatert til dette.
Klitoris
Testosteron fører til at klitoris blir betydelig større og derfor mer synlig. For mange er dette en av de aller første virkningene de opplever av testosteron, selv om veksten kan pågå i mange år. For mange kan man også oppleve voksesmerter i begynnelsen som føles plagsomt eller vondt og noen kan også oppleve at klitoris er svært sensitiv. Dette er noe som stort sett går over, men som kan være vanskelig i begynnelsen.
Skjede/Vagina
Skjeden eller vagina er et sted der testosteron for noen kan føre til betydelig plager over tid. Studier viser at bruk av høyere doser testosteron over lang tid fører til en betydelig fortynning av slimhinnene i vagina. Det fører også til at glykogenlageret som vanligvis finnes i skjeden kan ble delvis eller helt borte (Baldassarre et al., 2013).
For det fleste er dette ting man ikke forholder seg til i det daglige, men som likevel kan ha relevante negative konsekvenser og som man bør være klar over. For det første kan det føre til at man får mindre lubrikasjon, altså blir “tørrere”, i skjeden noe som kan føre til smerter ved typer av sex som innebærer penetrasjon. Den andre tingen å tenke på at at det øker risikoen for seksuelt overførbare infeksjoner og bakterielle infeksjoner – særlig for de som har reseptiv sex med cismenn.
Heldigvis finnes det behandling som kan forbedre og til dels forhindre slike skader. Østrogen brukt lokalt, i form av piller som føres opp i skjeden eller som krem, kan hindre atrofi av slimhinnene samt bidra til å bygge dem opp igjen. Siden østrogenet kun blir brukt lokalt vil det ikke ha noen innvirkning på testosteronbehandlingen utover dette og er derfor et godt alternativ for de som er seksuelt aktive med egen vagina.
Menstruasjon
For de aller fleste vil bruk av testosteron føre til at man ikke lenger får menstruasjon. For noen mister man menstruasjonen med en gang, mens det for andre er slik at det kan ta lenger tid. I følge studier har de aller fleste opplevd tap av menstruasjon innen 1 år (Irwig, 2017). Dersom du sliter med menstruasjon selv etter påbegynt testosteron er det mulig å snakke med legen om å begynne på hormonell prevensjon som ikke inneholder østrogen. Dette kan fjerne menstruasjon, samtidig som det ikke påvirker effekten av testosteron.
Fertilitet
Bruk av testosteron vil påvirke fertilitet mens man tar det, men i hvilken grad og i så fall hvor fort det fører til permanent sterilitet er svært usikkert. Flere studier viser at menn som har gått på testosteron kan bli gravide selv etter lengre tid, men grunnet lite forskning er det grunn til å vurdere seriøst hva man ønsker i forhold til egne barn før man begynner på testosteron.
Dersom man ønsker biologiske barn er nedfrysning av egg et mulig alternativ dersom man har penger til å reise til utlandet å få dette gjort. Dette gjelder særlig dersom du ønsker å bruke normale doser for behandling av kjønnsdysfori og/eller ønsker å stå på dette lenge.
På den andre siden er det ikke slik at selv aktiv bruk av testosteron garanterer at man at man er infertil, og det finnes tilfeller av transmenn som har blitt gravide trass i at de har brukt testosteron i flere år. Dette gjør at transmenn og transmaskuline personer som har sex på måter som kan føre til graviditet bør bruke prevensjon dersom de ønsker å unngå dette, noe som særlig gjelder tidlig i transisjonen.
Bryster
Sammensetning av brystvev endrer seg på testosteron, på en slik måte at man får mindre kjertelvev og mer bindevev (Slagter, Gooren, Scorilas, Petraki, & Diamandis, 2006). I tillegg opplever mange at man får mindre fettvev på brystene grunnet endret fettfordeling. Dette fører med seg to ting: den første er at mange opplever noe reduksjon i størrelsen på brystene, men det kan også bety at brystene virker mindre faste.
Stemme
Testosteron fører til at man kommer i stemmeskiftet, altså at man får en dypere stemme. Dette er for de fleste en ønsket effekt av behandlingen, men det er verdt å merke seg at det er én av endringene som kommer raskt, er svært tydelig og som også er fullstendig irreversibelt.
Noen transpersoner kan oppleve at de får en lysere eller annen stemme enn de skulle ønsket fra behandling, men studier viser på transmenn som hadde gjennomgått langvarig testosteronbehandling viser at stemmene deres i all hovedsak var sammenlignbare cismenns (Cosyns et al., 2014). Dersom man ikke er fornøyd med stemmen sin er det imidlertid mulig å forsøke stemmetrening, hvor man kan lære seg å snakke på andre måter enn det som faller en naturlig.
Psykisk helse og kjønnsdysfori
Studier viser gjennomgående at testosteron har en stor positiv effekt på personer med kjønnsdysfori. Transmenn og transmaskuline personer rapporterer gjennomgående mindre angst, dissosiasjon, stress og sosial angst. I tillegg rapporterer de gjennomgående høyere psykisk helse-relatert livskvalitet og bedre selvtillit (Costa & Colizzi, 2016; Defreyne & T’Sjoen, 2019).
Seksuell lyst
All tilgjengelig forskning viser at testosteron fører til økt seksuell lyst, høyere libido og mer onani. For noen kan dette oppleves plagsomt og uvant, mens det for andre kan være deilig og morsomt. Og for mange kanskje en blanding av begge.
Risiko for alvorlig sykdom
Studier på transpersoner som bruker testosteron innenfor anbefalte nivåer viser at det generelt sett er trygt for transpersoner å bruke testosteron (Weinand & Safer, 2015). En longitudinell studie som så på dødsfall og alvorlig sykdom blant personer som i gjennomsnitt hadde tatt hormoner i 18 år fant ingen forskjell mellom transmenn og den generelle populasjonen hva gjaldt verken kreft, hjerte- og karsykdom eller generell dødelighet (Asscheman et al., 2011).
Så er det også slik at forskningen på livslang testosteronbehandling er relativt ny. Dette betyr at det er en mulighet for at det finnes risikofaktorer som ikke ennå har blitt oppdaget eller bekreftet. Dette gjør at det er enda viktigere at man sier i fra eller tar kontakt med helsepersonell dersom man mistenker at noe ikke er riktig. Likevel vil vi påpeke at det per i dag ikke er noe som tyder på at testosteronbehandling i utgjør en stor helserisiko for transmenn og transmaskuline ikke-binære.
Skrevet av Aleksander Sørlie, sykepleier og fagansvarlig
Litteraturliste:
Asscheman, H., Giltay, E. J., Megens, J. A. J., Ronde, W. (Pim) de, Trotsenburg, M. A. A. van, & Gooren, L. J. G. (2011). A long-term follow-up study of mortality in transsexuals receiving treatment with cross-sex hormones. European Journal of Endocrinology, 164(4), 635–642. https://doi.org/10.1530/EJE-10-1038
Baldassarre, M., Giannone, F. A., Foschini, M. P., Battaglia, C., Busacchi, P., Venturoli, S., & Meriggiola, M. C. (2013, september 1). Effects of long-term high dose testosterone administration on vaginal epithelium structure and estrogen receptor-[alpha] and -[beta] expression of young women. Hentet 21. oktober 2019, fra International Journal of Impotence Research website: https://link.galegroup.com/apps/doc/A346526384/AONE?sid=lms
Costa, R., & Colizzi, M. (2016). The effect of cross-sex hormonal treatment on gender dysphoria individuals’ mental health: A systematic review. Neuropsychiatric Disease and Treatment, 12, 1953–1966. https://doi.org/10.2147/NDT.S95310
Cosyns, M., Van Borsel, J., Wierckx, K., Dedecker, D., Van de Peer, F., Daelman, T., … T’Sjoen, G. (2014). Voice in female-to-male transsexual persons after long-term androgen therapy: Voice in Female-to-Male Transsexuals. The Laryngoscope, 124(6), 1409–1414. https://doi.org/10.1002/lary.24480
Defreyne, J., & T’Sjoen, G. (2019). Transmasculine Hormone Therapy. Endocrinology and Metabolism Clinics of North America, 48(2), 357–375. https://doi.org/10.1016/j.ecl.2019.01.004
Irwig, M. S. (2017). Testosterone therapy for transgender men. The Lancet Diabetes & Endocrinology, 5(4), 301–311. https://doi.org/10.1016/S2213-8587(16)00036-X
Slagter, M. H., Gooren, L. J. G., Scorilas, A., Petraki, C. D., & Diamandis, E. P. (2006). Effects of Long-term Androgen Administration on Breast Tissue of Female-to-Male Transsexuals. Journal of Histochemistry & Cytochemistry, 54(8), 905–910. https://doi.org/10.1369/jhc.6A6928.2006
Weinand, J. D., & Safer, J. D. (2015). Hormone therapy in transgender adults is safe with provider supervision; A review of hormone therapy sequelae for transgender individuals. Journal of Clinical & Translational Endocrinology, 2(2), 55–60. https://doi.org/10.1016/j.jcte.2015.02.003