Hvor vanlig er kjønnsinkongruens?

Hvor mange personer som er trans eller lever med kjønnsinkongruens er ikke mulig å gi et nøyaktig eller tydelig svar på. Det er få studier som har prøvd å kartlegge andelen personer med kjønnsinkongruens i samfunnet, og videre er det store problemer relatert til forskningen på feltet både fordi begrepet trans eller kjønnsinkongruens ofte brukes svært forskjellig og fordi de studiene som finnes i all hovedsak har basert seg på personer som er i kontakt med helsevesenet. På denne siden skal vi likevel forsøke å se på hva tall fra Norge og større internasjonale forskningsprosjekter kan fortelle oss om det mulige omfanget av personer med kjønnsinkongruens.

Kort oppsummering:

Siden 70-tallet og frem til i dag er det trolig rundt 0,03% av den norske befolkningen som har byttet juridisk kjønn.

Forskning fra mange ulike land viser at mellom 0,1% og 2,7% av befolkningen har en kjønnsidentitet som, noen ganger eller hele tiden, skiller seg fra det kjønnet de fikk tildelt ved fødselen.

Estimatene for personer som ønsker seg eller har oppsøkt hormonell eller kirurgisk kjønnsbekreftende behandling estimeres til å være betydelig lavere, på mellom 0,001% til 0,3%. 

Dersom disse tallene også gjelder for Norge vil det si at det trolig er mellom 5300 og 140 000 personer i Norge som noen ganger eller hele tiden opplever kjønnsinkongruens, mens estimatene for de som ønsker kjønnsbekreftende behandling ligger på mellom 50 og 16 000 personer.  Det er altså stor variasjon i estimatene. 

Har vi noen tall fra Norge?

Dessverre har vi svært lite informasjon om hvor mange i Norge som har kjønnsinkongruens, og den vi har er ikke representativ for gruppa som helhet. De beste tallene kommer trolig fra antallet personer som har byttet juridisk kjønn. Siden det ble mulig å endre juridisk kjønn for over 40 år siden og frem til i dag anslår skattedirektoratet at i underkant av 1900 personer har byttet eller søkt om å bytte juridisk kjønn. Av disse var det rundt 500 som byttet juridisk kjønn gjennom sterilisering (før 2016), mens rundt 1400 personer sendte inn søknad om endring etter at den nye loven om endring av juridisk kjønn trådte i kraft (BUFDIR, 2019; Helsedirektoratet, 2015).  

Skattedirektoratets tall siden 2016 måler antallet søknader, og inkluderer derfor også personer som endte opp med å ikke endre sitt juridiske kjønn grunnet manglende oppfølging. Dersom vi tar høyde for dette er det trolig ikke mer enn rundt 0,03% av den norske befolkningen som har endret juridisk kjønn.

Samtidig er det viktig å påpeke at langt fra alle som har en annen kjønnsidentitet enn den de fikk tildelt ved fødselen har byttet juridisk kjønn eller ønsker å gjøre dette, og at dette særlig gjelder for de som er ikke-binære og/eller som velger å ikke gjennomgå kjønnsbekreftende behandling. Det vil heller ikke reflektere personer som av ulike grunner ikke ennå har begynt å leve som sitt opplevde kjønn. 

Ellers har vi lite tall som gir oss noe godt estimat på populasjonsnivå i Norge, og statistikken på antallet personer som har gjennomgått behandling i spesialisthelsetjenesten er lite representativt da en stor andel tar behandling utenfor den offentlige helsetjenesten eller blir nektet behandling. Også tall på ulike diagnoser relatert til kjønnsinkongruens er problematiske å bruke. I rapporten Rett til rett kjønn (2015) står det skrevet at det mellom 2008 og 2013 var 980 pasienter som ble registrert med en diagnose som var klassifisert under “kjønnsidentitetsforstyrrelser” enten i eller utenfor Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS). Rapporten beskriver imidlertid godt hvorfor disse tallene ikke bør brukes for å si noe om det faktiske antallet pasienter per år:

“Likevel er det ikke her tatt høyde for hvor mange pasienter som i løpet av et år registreres innenfor flere behandlingsnivåer. En kan dermed ikke legge sammen samtlige pasienttall og finne et totalanslag over forekomst per år.  Det er heller ikke mulig å finne et anslag over pasientantall ved å legge sammen pasienttall for flere år, da det er vanlig at pasienter registreres innen samme eller flere behandlingsnivåer flere år på rad.(Helsedirektoratet, 2015, s. 156).

Hvor vanlig er kjønnsinkongruens?

Selv om det finnes lite tall og forskning fra Norge, finnes det internasjonal forskning som kan gi oss en pekepinn på hvor vanlig kjønnsinkongruens er. I dette avsnittet skal vi se litt på hva den nyeste forskningen sier om omfanget av personer som noen ganger eller hele tiden identifiserer seg som et annet kjønn enn det kjønnet de fikk tildelt ved fødselen. Disse tallene er basert på personers selvrapporterte følelser rundt egen kjønnsidentitet, og handler ikke om verken sosial eller medisinsk transisjon.

I følge en grundig gjennomgang av forskning fra 2019 estimerte forskerne at antallet personer som identifiserer seg med et annet kjønn enn det de fikk tildelt lå mellom 0,1% og 2,7% (Goodman et al., 2019). En større populasjonsstudie fra Sverige ga lignende resultater (Åhs et al., 2018). Der ble respondentene stilt spørsmål rundt opplevd kjønn hvor de kunne rangere ulike påstander i forhold til hvor riktig de syns en påstand var for dem. I denne studien svarte 2.3% av respondentene at de vurderte påstanden “jeg føler meg som et annet kjønn” som “delvis eller noen ganger riktig”, “ganske riktig” eller “helt riktig”. Tilsvarende tall for påstanden “jeg ønsker å leve eller bli behandlet som noen av et annet kjønn” var 2,7%*. 

Dersom vi tilpasser disse estimatene til Norge vil det si at det kan være alt fra 5000 til 150 000 nordmenn som er trans eller har en eller annen grad av kjønnsinkongruens. Der er altså en stor variasjon i estimatene. 

*I denne studien er det imidlertid verdt å merke seg at spørsmålene kan tolkes på ulike måter og at det er uklart, for eksempel, hva noen mener når de sier at de “noen ganger” ønsker “å bli behandlet som et annet kjønn”. Dette kan være et uttrykk for kjønnsinkongruens ved at noen ønsker å leve i en annen sosial rolle enn den de ble tildelt, men kan også tolkes som et ønske om å bli behandlet på samme måte som noen av et annet kjønn i visse situasjoner av andre årsaker. Et eksempel på dette kunne vært noen som ønsket å “bli behandlet som en mann” når de var på et utested fordi de som kvinne ofte opplever uønsket seksuell oppmerksomhet i denne situasjonen.

Hvor mange ønsker kjønnsbekreftende behandling?

Dersom vi ser på hva forskningen sier om andelen personer som enten ønsker eller oppsøker kjønnsbekreftende behandling er tallene svært mye lavere. I den samme metastudien fra 2019 skriver forskerne at estimatene for personer som har oppsøkt eller ønsker seg kjønnsbekreftende medisinsk behandling ligger på mellom 0,001% til 0,3% av befolkningen (Goodman et al., 2019). På den svenske populasjonsstudien ble respondentene også spurt følgende spørsmål: “Jeg vil ha hormoner eller kirurgi for å være mer som noen av et annet kjønn”. Her svarte 0,5% at de vurderte påstanden som “delvis eller noen ganger riktig”, “ganske riktig” eller “helt riktig” (Åhs et al., 2018).

Omgjort til tilsvarende norske tall er dette et estimat som tilsvarer mellom 50 og 16 000 nordmenn som ønsker kjønnsbekreftende behandling. Også her er det svært stor variasjon mellom tallene. 


Skrevet av Aleksander Sørlie, sykepleier
Fagansvarlig i PKI. 


Kilder:

BUFDIR. (2019). Hvor mange er lhbtiq? Hentet 18. oktober 2019, fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet website: https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/lhbtiq/Hvor_mange/

Goodman, M., Adams, N., Corneil, T., Kreukels, B., Motmans, J., & Coleman, E. (2019). Size and Distribution of Transgender and Gender Nonconforming Populations: A Narrative Review. Endocrinology and Metabolism Clinics, 48(2), 303–321. https://doi.org/10.1016/j.ecl.2019.01.001

Helsedirektoratet. (2015). Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn. Utredning av vilkår for endring av juridisk kjønn og organisering av helsetjenester for personer som opplever kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori. (Nr. IS-0496; s. 194). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/d3a092a312624f8e88e63120bf886e1a/rapport_juridisk_kjonn_100415.pdf

Åhs, J. W., Dhejne, C., Magnusson, C., Dal, H., Lundin, A., Arver, S., … Kosidou, K. (2018). Proportion of adults in the general population of Stockholm County who want gender-affirming medical treatment. PLOS ONE, 13(10), e0204606. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0204606