Hva mener de ulike partiene om trans?

Stadig flere partier lover å jobbe for bedring av transpersoners vilkår, men speiler dette seg i deres partipogrammer? Her får du en oversikt over hva de ulike politiske partiene i Norge faktisk mener om transpersoner

Hvilke partier støtter oss?

Det er valgår, og for mange av oss er det derfor viktig å vite hvor de politiske partiene står i synet på transpersoners rettigheter og helsetilbud. Bloggeren Levi Sørum (link til innlegg: https://www.transmannenlevi.com/2021/05/partienes-standpunkt-om-transpersoners.html) har tatt jobben med å undersøke partiprogrammene til landets største partier, samt sett på hvordan de har stemt i aktuelle saker på Stortinget. For de av oss som gjerne vil ta hensyn til disse punktene når vi går til valgurnene, kan dette være en god oppsummering. 

Partiene som er undersøkt er de som per i dag sitter på Stortinget, i tillegg til Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB), da dette er et parti som har fått mye medieoppmerksomhet de siste årene. Partiene som i dag sitter på Stortinget er: Arbeiderpartiet (Ap), Fremskrittspartiet (Frp), Høyre, Kristelig Folkeparti (KrF), Miljøpartiet de grønne (MDG), Rødt, Senterpartiet (Sp), Sosialistisk venstreparti (SV) og Venstre. Etter en gjennomgang av deres partiprogrammer, fant Sørum at syv av dem spesifikt nevner transpersoner. Disse er Ap, KrF, Rødt, SV, MDG, Venstre og FNB. I tillegg har Høyre og SP programfestet arbeid for LHBT+-personer i sine partiprogram, mens FrP ikke har skrevet noe i sitt. 

Helsetilbud
Hva er det så de forskjellige partiprogrammene sier? At transpersoners helsetilbud nevnes av et parti, betyr ikke nødvendigvis at partiet jobber for å utvide det allerede eksisterende tilbudet. KrF skriver kun at de ønsker å «Legge barnets beste og føre var-prinsippet til grunn for barn og unge som ønsker kjønnskorrigerende behandling». Dette er en utydelig formulering, men kan tyde på at de vil begrense behandlingstilbudet for transpersoner under 18 år. Derimot er Rødt, Ap, MDG og SV tydelige på at de ønsker å utvide og desentralisere behandlingstilbudet. I tillegg skriver Venstre: «I dag varierer helsetilbudet til mennesker med ulikt kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet for mye avhengig av hvor du bor i landet. Vi vil derfor følge opp nasjonale retningslinjer for grunntilbud for alle i hele landet». Men de sier ingenting om hva grunntilbudet skal bestå i. 

Tredje kjønnskategori
En tredje juridisk kjønnskategori har vært en viktig kampsak for mange av oss, men selv om samfunnet generelt har fått mer kunnskap om ikke-binære og kjønnskreative mennesker, er lite foreløpig gjennomført på politisk nivå. Kun fire partier nevner et tredje juridisk kjønn. KrF er klart imot, mens Venstre, Rødt, MDG og SV skriver i sine arbeidsprogrammer for 2021 – 2025 at de ønsker å innføre dette. Ingen andre partier har skrevet noe om saken.

Det er derfor interessant å merke seg at da SV i februar fremmet et forslag på Stortinget om å innføre et tredje juridisk kjønn, var det bare SV, Rødt og MDG som stemte for dette. Venstre, som i arbeidsprogrammet skriver at de ønsker å innføre en tredje kjønnskategori, stemte imot forslaget sammen med de andre partiene. (Kilde: Blikk.no) Ap, som stemte imot forslaget, ønsket likevel å starte en utredning om følgene av en tredje juridisk kjønnskategori. Dette var det bare Ap og Rødt som stemte for, og forslaget fikk derfor ikke gjennomslag.

Tvangssterilisering

Fram til 2016 ble alle transpersoner som ønsket å endre juridisk kjønn og gjennomgå kjønnsbekreftende behandling pålagt sterilisering. Dette til tross for at ikke alle ønsket en irreversibel prosedyre som hindrer muligheten for å få biologiske barn. Sørum viser til Oslo Tingrett som i 2018 avgjorde at tvangssterilisering av transpersoner ikke ga grunnlag for erstatning da praksisen kun var en ulempe for noen borgere, og ikke «(..) er å betrakte som uforholdsmessig inngripende.» På denne måten avgjorde retten dermed at prosedyren var et spørsmål om ulemper, og ikke et menneskerettsspørsmål. (kilde: Aftenposten)

Samtidig som forslaget om en tredje kjønnskategori fremmet SV også et forslag på Stortinget om å gi erstatning og offentlig beklagelse til de rundt 500 personene som har blitt tvangssterilisert i landet. Bare SV, Rødt og MDG stemte for. De andre partiene stemte imot, og saken ble derfor ikke tatt videre.

Kjønnsnøytrale garderober

Kjønnsnøytrale toaletter har ofte vært en debatt i mediene, men har så langt ikke i særlig grad blitt tatt opp i Stortinget eller politiske debatter. Men i arbeidsprogrammene skriver både Rødt og MDG at offentlige nybygg og institusjoner skal ha kjønnsnøytrale toalett- og garderobeløsninger. Sørum har ikke funnet andre relevante innlegg om dette punktet. 

Selv om samfunnet som helhet har fått mer kunnskap om transpersoner enn for bare få år siden, viser denne oppsummeringen at det fremdeles er en lang vei å gå før fulle rettigheter og god behandling er på plass. Flere politiske partier tar lhbti-personers vilkår opp i både parti- og arbeidsprogrammer, men velger likevel å stemme imot forslag som kan bedre vår situasjon. Ifølge denne oppsummeringen, er det SV, Rødt og MDG som har jobbet hardest for transpersoners muligheter. Ap, Venstre og til en viss grad Høyre, SP og FNB har programfestet arbeid for skeive, men har i mange tilfeller stemt mot forslag som tar opp våre vilkår. KrF og Frp har også stemt imot, og de punktene KrF har i partiprogrammet vil ikke bidra til en mer inkluderende politikk. 

Med denne saken ønsker vi selvfølgelig ikke å fortelle hva noen skal stemme ved neste valg. Det er opp til hver enkelt å avgjøre hvilke saker og partier som er viktige for en selv. Men dersom transrettigheter er en viktig faktor for valget, kan denne oppsummeringen være nyttig å ha i bakhodet. Vi oppfordrer uansett til å vise solidaritet til utsatte grupper når vi går til valgurnene.