Tilgang på kjønnsbekreftende behandling
I Norge er det kun Nasjonal Behandlingstjeneste for Transseksualisme (NBTS) som har mulighet til å gi kjønnsbekreftende behandling gjennom refusjonsordning. Kriteriene for behandling på NBTS er svært strenge og bryter med internasjonale retningslinjer. De fleste med kjønnsdysfori som søker hjelp gjennom NBTS blir avvist, og ventetidene både for vurdering og behandling er lange. Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens mener at alle som opplever kjønnsdysfori skal ha tilgang til forsvarlig behandling innenfor rimelig tid.
Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens krever:
– Utforming av nasjonale faglige retningslinjer for behandling.
– At alle med samtykkekompetanse og behov for kjønnsbekreftende behandling skal ha tilgang på dette uavhengig av faktorer som seksuell legning og praksis, ikke-binær identitet, rusproblematikk, overgrepshistorie eller psykiatriske diagnoser.
– At personer med kjønnsinkongruens som av ulike grunner ikke regnes som samtykkekompetente skal møtes med respekt og ha tilgang til individuell utredning og eventuelt behandling dersom det regnes som forsvarlig.
– At migranter som har påbegynt behandling i andre land skal ha rett på videre behandling uten utredning.
– At de som har behov for det skal få finansiert operasjoner i utlandet dersom det ikke kan tilbys i Norge eller der hvor kompetansen ikke er tilstrekkelig (Facial feminization surgery, noen former for nedre kirurgi)
Omorganisering av behandlingstilbudet
I Norge skjer all finansiert behandling gjennom NBTS på Rikshospitalet i Oslo. Dette på tross av at det er en stadig voksende gruppe med helsepersonell med tilstrekkelig kompetanse til å gi forsvarlig behandling på et mye lavere nivå. PKI mener at man ved kjønnsbekreftende behandling bør følge prinsippet om behandling på lavest effektive omsorgsnivå (“LEON-prinsippet”). Dette krever en stor omorganisering av de nåværende behandlingstilbudet.
Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens krever:
– Desentralisering av behandlingstilbudet basert på LEON-prinsippet.
– At andre helseaktører skal ha mulighet til å gi offentlig finansiert kjønnsbekreftende behandling.
– Et behandlingstilbud basert på modellen for informert samtykke.
– Opprettelse av klageinstans for alle som får avslag.
– Etablering av et skandinavisk samarbeid rundt kirurgi.
Refusjonsordninger og finansiering
Mange personer med kjønnsinkongruens opplever signifikant bedring av sin dysfori gjennom ikke-medisinske tiltak slik som penis- og brystprotese, binder, parykker eller hårfjerning. For noen kan ikke-medisinske tiltak være tilstrekkelig for å minske deres dysfori fullstendig, mens det for andre er et nødvendig verktøy frem til de har tilgang på kirurgi. PKI mener at ikke-medisinske tiltak skal dekkes av staten.
Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens krever:
– At personer med kjønnsdysfori skal ha tilgang til bryst- og penisproteser, bindere og andre hjelpemidler som minsker dysfori.
– At alle som opplever dysfori rundt skjegg- og hårvekst skal få finansiert hårfjerning ved hjelp av laser og/eller elektrolyse behandling.
Barn og unge
I Norge i dag er det svært vanskelig for noen barn med kjønnsdysfori å få tilgang til den hjelpen de trenger. Selv om internasjonal forskning er tydelig på at pubertetsutsettende behandling er reversibelt og trygt er det ikke alle barn med kjønnsdysfori som får tilbud om dette i Norge. PKI mener at pubertetsutsettende hormoner er et viktig tiltak for barn med kjønnsinkongruens som kan bidra til å minske belastningen av å gå gjennom feil pubertet, og videre minsker behovet for kirurgiske intervensjoner i voksen alder. Videre mener PKI at behandling til ungdom burde gjøres etter individuell vurdering heller enn ved bruk av strenge aldersgrenser.
Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens krever:
– God tilgang på pubertetsutsettende medisiner for barn med kjønnsdysfori.
– Mer og bedre informasjon til foreldre/pårørende.
– Oppmykning av aldersgrenser for hormonbehandling.
– At barn og unge uten familiær støtte skal ha samme tilgang til behandling og hjelp som andre.
Kunnskap og forskning
I Norge finnes det svært lite forskning på personer med kjønnsinkongruens sine levekår og behov, og det som er gjennomført er ofte preget av manglende respekt, feilkjønning og lite brukermedvirkning. PKI mener at det trengs mer forskning på personer med kjønnsinkongruens og at all forskningen på feltet må gjøres på en etisk forsvarlig og respektfull måte. PKI mener også at andre deler av helsevesenet må få en økt kompetanse om kjønnsdysfori for å kunne ivareta denne pasientgruppa i andre deler av helsevesenet.
Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens krever:
– Aktiv brukermedvirkning i utvikling av tilbud til gruppen og ved forskning.
– Mer etisk forskning på temaer som ikke har blitt utforsket tidligere i tilstrekkelig grad slik som ikke-binære med kjønnsdysfori og “angrere”.
– Bedret kompetanse i alle deler av helsetjenesten
Oppreisning
Frem til 2016 ble mange personer med kjønnsinkongruens kastrert mot sin vilje for å kunne endre sitt juridiske kjønn. Dette er et grovt overtramp og menneskerettighetsbrudd og PKI mener at alle som ble tvangskastrert skal få tilbud om erstatning. Videre er det slik at mange med kjønnsdysfori har blitt avvist for behandling av NBTS på grunnlag som grovt strider med internasjonale retningslinjer på feltet og dermed måttet ta behandling privat.
Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens krever at:
– Alle som har blitt avvist og måtte tatt behandling privat skal få mulighet til å få dekket utgiftene av den private behandlingen gjennom refusjon.
– Alle som ble kastrert for å endre juridisk kjønn skal ha tilgang til erstatning/oppreisning.
– Personer som i dag har diagnosen F64.0 Transseksualisme skal ha mulighet til ny vurdering og endring av diagnosen til Kjønnsinkongruens.